Hvordan trene en fuglehund valp?

Å trene en fuglehund valp krever alt av deg i starten og du er i konstant skyttel mellom tisseturer, innlæring av livets regler, finne ut hvordan dere skal leve sammen og det å skape en god relasjon. Valpetiden er intens, men kort, og allerede etter noen måneder er valpen blitt ganske stor. 

De første grunnferdighetene for en fuglehund valp

Derfor har vi ikke all verdens av tid til alt mulig valpetrening i den første perioden. Noen stresser med alt en fuglehund valp bør lære, men i stedet for å tenke for mye på trening så bør du tenke på grunnferdighetene. Det finnes flere grunnferdigheter, men det er spesielt tre som det er viktig å starte med.

En god relasjon, å engasjere seg i det vi tar initiativ til og et godt innlært belønningssystem danner grunnlaget for alt vi senere skal gjøre med fuglehund valpen.

Du kan nesten kalle dem grunnferdighetene til grunnferdighetene. Hvis du er flink til å legge et godt grunnlag på disse tre tingene så blir resten av treningen en lek å få på plass og adferder som ro i oppflukt og apport blir mye enklere å lykkes med.

Skap en god relasjon 

Å skape en god relasjon med en fuglehund valp starter ofte i leken. Ikke nødvendigvis i dralek og andre konstruerte leker, men for eksempel i det å ta for seg naturen sammen. Være nysgjerrig på det man finner og gi det liv. Skape bevegelser, kaste noen kongler og leke i vann. Eller overraske valpen med å plutselig begynne å løpe og la valpen jage deg, før du snur det hele og jager valpen i stedet.

Være leken og bruke tid sammen skaper samarbeid og gode forventinger mot deg. Men det trygge kommer også inn her når dere bruker tid sammen og lærer slappe av sammen. Det trygge kommer når du lærer fuglehund valpen å ligge i fanget ditt, eller være rolig sammen med deg på cafe, og når du gjør den trygg i bil og bur. Det kommer også når du tar ansvar for hvem den får møte og hvem den ikke skal møte.

Lær valpen å engasjere seg

Jeg ønsker meg en fuglehund som kan engasjere seg i det jeg ber den om enten det er å leke, jakte, apportere eller være i ro når det flyr fugl.

Det er ikke vanskelig å lære hunden disse adferdene.

Problemene dukker som regel ikke opp før det hunden vil og ønsker seg kommer i konflikt med det jeg vil og ønsker meg.

Men gjennom noen smarte øvelser så kan vi trene hunden vår til å bli flinkere til å gjøre noe for å oppnå noe annet, til å akseptere den nest beste belønningen i en situasjon og rett og slett bare bli mer avbalansert rundt ting som er spennende.

Å lære en fuglehund valp å engasjere seg selv om den i utgangspunktet vil noe annet begynner med å utvikle belønningene for å så lære valpen å veksle mellom de ulike belønningene. Når vi starter med å f.eks. lære valpen å veksle mellom å leke og spise godbit virker det kanskje som en banal valpelek. Men her ligger fundamentet for at valpen senere skal kunne høre på våre signaler som innkalling og sitt.

At valpen klarer å leke med en leke selv om det er godbiter tilgjengelig, eller at den klarer å spise en godbit selv om vi er utendørs er bare en enklere variant av det å komme på innkalling når den har funnet en spennende lukt på bakken. Hva som er en belønning, er ikke begrenset til det du har i lommene.

Ved å trene valpen på denne måten så kan du gjøre overgangen til å klare det samme når miljøbelønningene frister mye mindre.

Lær inn et belønningssystem

Det er ikke så veldig mange år siden jeg synes at et ordentlig belønningssystem var litt omfattende og at signalet JA burde holde i massevis for å signalisere at hunden hadde gjort seg fortjent til belønning.

Men når vi trener en fuglehunden og andre jakthunder så er vi hele tiden i konkurranse med mange andre forsterkere. Å utvikle og bruke et belønningssystem kan fortelle hunden vår hvilken belønning som er tilgjengelig og hvor belønningen kommer fra.

På den måten så kan jeg avverge situasjoner og tilrettelegge for at hunden gjør rett, selv om jeg er i et miljø hvor det er mye moro som skjer og dermed også mange belønninger å velge mellom.

Mitt belønningssystem består av BRA som betyr at belønningen blir gitt eller kasta til hunden. HER betyr at hunden skal komme til meg å få belønning. TA DEN betyr at den skal ta leken jeg holder i hånda og VÆR SÅ GOD bruker jeg til upresise belønninger som tillatelse til å få gå ut av døra, jakte, eller hilse og lignende. JA er forbeholdt reisen.

Eksempel: Du er ute og trener på avstandssitt. Når hunden setter seg, kommer det noen gående med en annen hund. Din hund ser denne. Planen din var opprinnelig å belønne avstandssitt med å la hunden få lov å løpe igjen, men hvis du sier VÆR SÅ GOD nå er det stor sannsynlighet for at hunden vil løpe bort til den andre hunden og det vil vi ikke fordi det kan forsterke lysten til å løpe bort til fremmende hunder. Vi har også et ansvar for at hunden vår ikke løper bort til andre folk og hunder som ikke ønsker dette.

I tillegg ønsker jeg at hunden skal fortsette å jobbe sammen med meg selv når sitten er over. Når du har et belønningssystem så kan du enten si BRA til hunden og gå frem til hunden og belønne i posisjon, eller du kan si HER slik at den kommer inn til deg og får belønning der. Når den andre hunden er borte kan du forsterke at din hund forholdt seg til belønningssystemet med å la den få løpe etterpå.

Formålet med et belønningssystem er å forhindre konflikt mellom hva du mener skal være belønningen og eventuelle andre miljøbelønninger som hunden har lyst på.

Det er rett og slett informasjon som hjelper til med å styre forventingene til hunden.

Hvilke andre grunnferdigheter trenger en fuglehund valp å lære?

De andre grunnferdighetene for en fuglehund inkluderer blant annet innkalling, på plass, sette seg, bli sittende, selvkontroll, slippe ting den har i munnen og nesetarget. Dette er adferder eller deler av større adferder som er grunnleggende i mange av de ferdige øvelsene vi ønsker å lære hunden vår som for eksempel ro i oppflukt og apport.

Som instruktør ser jeg at noen trener for vanskelig og trener på ting hunden egentlig ikke er i stand til å mestre fordi grunnferdighetene, eller forutsetningene ikke er på plass.

Vi trenger ikke haste oss i gang med å trene alt for mye i valpeperioden, men når du begynner så bør du tenke på grunnferdighetene fordi dette er grunnmuren i alt videre arbeid. Hvis ikke grunnferdighetene er på plass skal det mye til for at apporten og ro i oppflukter blir helt bra.

Tren valpen på tur

Men i starten er det mer enn nok å holde på med mens du jobber med å gjøre valpen stueren, lærer den å være rolig inne og at listene ikke skal spises.

Derfor fokuserer jeg i starten på vår relasjon, å lære valpen om belønningssystemer og at den ikke kan velge bort det jeg tar initiativ til.

Og innkalling.

Dette sniker jeg inn på turene våre gjennom å leke oss igjennom turen og ha det moro sammen. Alle burde trene mer på tur, og det er virkelig en oppfordring fordi turen må du ut på minst et par ganger hver dag allikevel.

Det betyr at hver dag har du sjansen til å gå ut med valpen og snik innlære belønningsrmetoder som godbitmagneten og orienteringsleken etter å ha trent på innkalling.

Du kan stoppe et sted å trene på litt sitt uten kommando, eller bruke deler av veien til å jobbe med å gå pent i bånd.

Du kan sørge for at valpen engasjerer seg med deg før du lar den løpe fritt og venne den til forskjellen mellom belønningsignalene ta den og her. Etter hvert som kunnskapsnivået øker, kan du også legge til nesetarget og apportering i øvelsesbanken for turen.

På denne måten trenger ikke turen være veldig lang for at du får en trøtt og tilfreds fuglehund valp når du kommer hjem igjen.