Jakt i Danmark

Hasse og jeg ble invitert med på jakt her i Danmark, og for en opplevelse! 🌳🔫 Her var det mye nytt for ei hulder i fra Norge. ⁠
⁠
Her ble jeg introdusert for en jaktform jeg tror er ganske spesiell for Danmark. Vi jaktet på ender, fasaner og på hare. 🦆🐦🐇 Og måten vi gjorde det på var at vi omringet et vann, eller tette biotoper ute på jordene og sendte hundene inn i tetta for å få ut fuglene.

Det var litt uvant å peke hagla i samme retning som det sto folk. Men det var å skyte oppover som gjaldt. 🚫👥🔫

Jeg fikk se flere raser i aksjon. Kort og strihårs vorsteh, spaniel og Chesapeake Bay Retriever.

Det var gøy å se at de stående fuglehundene helt fint kunne forstå at i denne settingen skulle de bare støte fugl. For en hund må dette være helt topp. I allefall sinnsykt actionfyllt, da det var mye fugl og mye skyting. 

Jeg synes det var så herlig å se Chesapeake Bay Retrieveren avlevere fugl og belønne seg selv med bomba i vannet etterpå - hver gang. 🤣💦

Når det gjelder hundearbeidet var det heftig å se syv hunder jobbe sammen på et så lite område, hvor ingen av dem var opptatt av hverandre.

De støtte fugl, vi felte, når hundene kom over felt fugl apportere de dem, fugler som allerede lå hos et menneske fikk ligge i fred, og ingen hunder begynte å sloss selv om det flere ganger var god konkurranse om å nå fuglen først.

Hasse fikk bare være med som apporterende hund i denne settingen på grunn av poteskaden sin. Men han har jo ikke lært å jobbe støtende på denne måten, så jeg er usikker på hvilken nytte han ville gjort om jeg kunne slippe han helt. 🤔

Han hadde det uansett kjempekult som apporterende hund. 

Det var ganske mye action, men det gikk ganske greit å holde styr på Hasse og skytinga, og få apportert inn fuglene jeg skøyt. 

Det jeg var mest imponert over med Hasse var hvor god han var til å markere, selv om jeg fikk skutt flere fugler ganske tett. Han fulgte godt med. 👀🐦

Jeg skadeskøyt også en fasan som falt ned i skogen bak meg, og selv om det var masse action foran meg fra de andre skytterne så gikk det kjempefint å dirrigere han bakover og få han inn i området hvor jeg så fasanen falt. Det er faktisk ganske bra gjort!

Ved en anledning så skøyt jeg også på en and som jeg ikke kunne se at jeg traff, selv om jeg følte jeg hadde et godt skudd. Jeg var litt for rask til å akseptere at det var bom, men Hasse så tydeligvis at det var treff, for han ble sur og fortvilt og stakk tilslutt fra meg for å hente den. 

Vi byttet jaktmarker flere ganger. Bilene ble et sosialt møtepunkt. Her fikk jeg også lufta valpen. Han satt nemlig i bilen mens vi jakta. Det gikk kjempebra og jeg er imponert over hvor trygg den lille er. Når jakten var over møtte alle til varm middag i jakthytten.

Det sosiale hadde stort fokus på denne jakten. Og det fine med denne jaktformen er at den er tilgjengelig for alle uansett form og alder.

En stor opplevelse, og kjempekjekk erfaring. Jeg har så mange tanker med meg til videre trening av hund etter å ha vært med på dette!