Vinnerklasse i Danmark

I forbindelse med treningen i Danmark fikk jeg overvære en vinnerklasse på jaktprøve. Begge foreldrene til Alfred stilte og her var det masse å lære. 

Det aller mest spesielle er hvordan prøven er lagt opp. Her møtes alle deltagerne til frokost (morgenmad som det heter på dansk) og alle håndhilser på hverandre. 

Jada, kultursjokk for en introvert norske. 

Når jeg kommer inn i et rom med mange folk løfter jeg hånda for å vinke, mens jeg smiler og sier hei. Det tok litt tid før jeg oppfatta kotymen, men jeg kasta meg raskt på den korrekte måten å hilse på.

Jeg håper ingen tok seg nær av den frekke, introverte og sjenerte damen fra Nord. 

Og så spiste vi frokost. Eller morgenmad, da. Inkludert en liten skarp en.

Alle samlet seg til opprop utenfor. Denne seansen er ganske lik som på en norsk prøve. Partiene blir ropt opp og alle reiser til tildelt terreng. 

Når vi kommer frem er det parslipp. Hundene får noen minutter hver å vise søk og finne fugl på. Hundene skal reviere jordet opp mot vinden. Krysse på tvers, uten å ta for mye dybde. 

Etter hvert slipp redegjør dommeren for det som har skjedd, og mennene tar av seg luen når dommeren snakker. Dette er koselig!

Jeg skriver mennene fordi det var ikke mye damer å skimte. Av nysgjerrighet spurte jeg flere hvor alle kvinnene var, og de ristet på hodet og sa at det ikke var mange som deltok på prøver med stående fuglehund. Ulike årsaker ble nevn: kvinner tåler ikke kritikk, de ble fornærmet når mennene prøve å vise hvordan man trener hund, de isolerte seg i kvinnegrupper og forsvant etter hvert og de var ikke villige til å trene hund på den måten som var nødvendig for å få frem en god hund. 

Svarene forteller antagelig noe om årsaken til at det er lite damer ...

Line, som er Alfreds mor gikk rundt og freste av engasjement. Oppretter så på meg mens han sa "hun vil bare slå noe i hjel"

Det var helt tydelig at hun visste hva konkurranse var og at det er noe som kan vinnes. 

Etter fuglearbeidet skal hunden i bånd. I Norge utreder man gjerne, men det er ikke samme behovet for dette på felt. Derfor er reglene forskjellig. 

Vinden var østlig, dette gjorde forholdene vanskelig. Mange hunder senket hodet, og fuglen var vanskeligere. 

For å få første premie må hunden vise reis, en gang. Men i Danmark får du ikke reise før dommer gir tillatelse. Du har tillatelse når dommeren løfter pistolen, og dommer skal høre at du sier JA.

Innimellom kommer vi til bilene. Her blir det utdelt en liten skarp en - igjen.

Den første delen av dagen er en slags kvalifisering.

Alle hundene blir vurdert innunder kategori 1, 2 og 3. Jeg forsto det som at det henviste til premiegrader og kvaliteten på hundens arbeid den dagen. 

På denne prøven kunne 12 hunder gå videre. Det kom 6 kategori 1 hunder med, og 6 kategori 2 hunder med. 

En kategori 2 hund kan være en hund som har vist kategori 1 søk, men ikke fått vise reis. 

Det er dommerne som bestemmer hvilke hunder som får gå videre, og det gjør de under lunsjen (som heter frokost på dansk)

Igjen dette sosiale samlingspunktet. Her har vi usosiale nordmenn mye å lære. Dette tar brodden av prøvens prestasjons jag, da man rett og slett kan ha det hyggelig også!

Vin, øl og en liten skarp en...

Finalen er sudden death. En feil og du er ute. Hunden må vise perfekt søk og eventuelt fuglearbeid i løpet av de få minuttene du har til rådighet. 

Resultatet ble Alfreds pappa Börjedals Frans på første plassering. Og Alfreds mamma, Præstbrogårds Line på sjette. 

Etterpå var det kaffe og kaker innendørs!

Knallgøy å være med. Gleder meg til jeg kan få prøve selv også!